Aksjer for nybegynnere - Del 2

Aksjer for nybegynnere - Del 2

Del 2 av serien «Aksjer for nybegynnere». Her går vi i gjennom teknisk analyse med tilhørende indikatorer og formasjoner.

I første del av aksjer for nybegynnere gikk vi i gjennom det mest grunnleggende for kjøp og salg av aksjer og om aksjemarkedet generelt. I denne artikkelen - som er del 2 av aksjer for nybegynnere - ser vi nærmere på det mest elementære innenfor teknisk analyse.

For å kunne gjøre opp en mening på om en aksje er undervurdert eller overvurdert, kan man foreta en fundamental analyse, en teknisk analyse, eller en kombinasjon av disse to. Hovedforskjellen mellom fundamental analyse og teknisk analyse - som vi nevnte i første del av «Aksjer for nybegynnere» - er at man i en fundamental analyse ser på underliggende verdier, mens man i teknisk analyse er opptatt av indikatorer og formasjoner som kun baserer seg aksjekursen og volumet på antall transaksjoner.

Det finnes ikke et fasitsvar på hvilken analyse som er best å bruke. Det vil være avhengig av mange ulike faktorer. En «daytrader» vil naturlig nok benytte seg av tekniske analyser, av den enkle grunn at fundamentale analyser er tidkrevende og lite egnet for kortsiktige handler. Det er også slik at selv om det konkluderes med at en aksje er over- eller underpriset, vil det kunne ta flere år før markedet korrigerer seg selv.

Enkelte ord og uttrykk i denne artikkelen, har vi bevisst valgt å ikke oversette. Det skyldes at en oversetting ville, etter vår mening, gått negativt ut over forståelsen. I tillegg vil de fleste verktøy innenfor teknisk analyse benytte indikatorer og begreper på engelsk.

Charts

Det finnes en god del ulike charts som alle har sine fordeler og ulemper. Det er ikke mulig å gi et konkret svar på hvilket chart som et best å benytte seg av, ettersom det vil blant annet variere etter bruksområde og egne preferanser. Det er heller ikke uvanlig at profesjonelle tradere benytter flere ulike charts samtidig i arbeidsflaten.

Linjechart

Et linjechart viser aksjekursen frem som en enkel linje. Chartet tar utgangspunkt i sluttkursen av en gitt periode, for eksempel én dag. 

Det er vanlig å vise linjechartet kombinert med et volumdiagram. Volumet indikerer antall kjøp og salg som ble gjennomført i løpet perioden. Jo flere aksjer som bytter hender, desto høyere vil stolpene bli. Dersom det benyttes farger på stolpene, vil grønn farge indikere at sluttkursen er høyere enn åpningskursen. I motsatt tilfelle vil det vises en rød stolpe dersom sluttkursen er lavere enn åpningskursen.

I bildeforklaringen nedenfor er det også med et glidende gjennomsnitt på volumet. Hvis det for eksempel benyttes en periode på 30 dager, vil gjennomsnittet bli det totale volumet for disse dagene, dividert på 30. Siden det er et glidende gjennomsnitt, vil det for hver periode legges til et nytt volum, samtidig som volumet for den første perioden går ut.

Klikk for full størrelse (kilde: tradingview.com)

Candlesticks

Et candlestick chart gir en visuell oversikt over det man kan kalle for «kampen mellom kjøpere og selgere». Chartet består av lysestake-lignende figurer (derav navnet) som gir følgende opplysninger:

  • Dagens åpningskurs
  • Dagens sluttkurs
  • Dagens høyeste kurs
  • Dagens laveste kurs

Dersom dagens åpningskurs er lavere enn dagens sluttkurs, blir dette vist med en sort (eller rød) lysestake. Da vil åpningskursen være på det øverste punktet av det som kalles for «the real body», mens sluttkursen vises på nederste punkt av «the real body».

I motsatt tilfelle, hvis dagens åpningskurs er høyere enn dagens sluttkurs, vises det med en hvit (eller rød) lysestake. Åpningskursen er da på det nederste punktet i «kroppen», og sluttkursen er på det høyeste punktet i «kroppen». 

Strekene over og under lysestaken kalles henholdsvis «upper shadow» og «lower shadow». Den øverste streken - eller «skyggen» - viser dagens høyeste kurs, mens den nederste streken viser dagens laveste kurs.

I motsetning til et vanlig linjechart, viser ikke candlesticks-chartet hvordan aksjekursen beveger seg mellom en gitt periode - for eksempel mellom dagens åpningskurs og dagens sluttkurs. Selv om sluttkursen ender opp, kan kursen ha oppført seg motvillig til en oppgang i løpet av dagen. Da kan man gå glipp av markedets signaler som aldri er heldig. 

Det er derfor ikke uvanlig at candlesticks benyttes i tillegg til en annen type chart - som for eksempel et linjechart.

Teknisk analyse

Teknisk analyse bygger på prinsippene om at historien gjentar seg selv, at prisene beveger seg i trender, og at all tilgjengelig informasjon allerede gjenspeiles i aksjekursen. Målet er å oppnå en meravkastning i forhold til en «kjøp og hold strategi».

I teknisk analyse tar man i bruk ulike indikatorer og formasjoner som skal være til hjelp med å bestemme inngangen og utgangen i en aksje. Ulikt fundamental analyse, baserer teknisk analyse seg kun på pris og volum. Alle verktøy og indikatorer innenfor teknisk analyse er derfor kun et produkt av disse

I artikkelen Sannheten om aksjeinvesteringer, viste vi til studier som konkluderte med at den gjennomsnittlige investoren oppnår en lavere avkastning enn stort sett alle indekser som er å finne. Konklusjonen går klart i favør av en «kjøp og hold strategi», i stedet for å forsøke å slå markedet. Allikevel finnes det de som lever av å spekulere i aksjemarkedet med egne penger. Som gang på gang oppnår høyere avkastning enn indeksen, og dermed slår markedet. 

Først ser vi på formasjoner som benyttes i teknisk analyse: 

Støtte og motstand

Se på det svært forenklede kursbildet nedenfor. Gitt at du kun har denne informasjonen til rådighet: i hvilken retning tror du kursen vil bevege seg?

Antok du at kursen vil falle langs den røde striplete linjen? Da har du i så fall tatt i bruk den enkleste, men samtidig det mest brukte verktøyet i teknisk analyse, kalt for støtte og motstand. 

Ved toppene i kursbildet ovenfor vil det dannes et salgspress, og i bunnene vil det dannes et kjøpepress.

Ved å dra en linjer mellom toppene og bunnene, får vi opp motstand- og støttelinjen. Jo flere referansepunkter disse linjene har, desto større troverdighet vil deltagere i markedet ha til disse linjene. 

Vi kan også ha støtte- og motstandslinjer i stigende trend, så vel som i synkende trend. Merk deg at støtte og motstand egner seg best når markedet beveger seg sidelengs, altså at aksjen ikke er i en trendbevegelse.

Når motstand blir til støtte og støtte blir til motstand

I grafen nedenfor bryter kursen opp gjennom motstandslinjen og det etableres en ny motstandslinje på et høyere nivå. Det som tidligere var motstandsnivået har nå blitt til støttenivå, og vice versa. 

Psykologien bak støtte og motstand

Som du sikkert har forstått så påvirkes aksjemarkedet av det psykologiske aspektet. Vi foretar beslutninger basert på følelser i langt større grad enn vi liker å tro. Ved å se på formasjoner som støtte og motstand, kan vi gjennom teknisk analyse utnytte dette.

Deltakerene i aksjemarkedet kan deles inn i tre grupper:

  • De som er i en «long-posisjon» (de som tjener på prisøkning)
  • De som er i en «short-posisjon» (de som tjener penger på prisnedgang)
  • De som sitter på sidelinjen og venter på en mulighet til å gå «long» eller «short»

Når aksjekursen beveger seg mot motstandslinjen, vil de som er «long» angre på at de ikke kjøpte flere aksjer. Neste gang kursen beveger seg ned mot støttelinjen vil de derfor sørge for å kjøpe flere aksjer.

De som er «short» i aksjen vil innse at de er på feil side av markedet når aksjekursen går opp til motstandslinjen, og dermed håpe på at kursen går ned til støtttelinjen slik at de får gått ut av markedet. 

De på sidelinjen vil gå «long» eller «short» i aksjen når de tror inngangen er riktig - som er på henholdvis støttelinjen og motstandslinjen.

Når derimot aksjekursen bryter opp gjennom motstandslinjen, kan det være et tegn på begynnelsen av en stigende trend. De som allerede er «long» i aksjen vil beholde sin posisjon, mens de på sidelinjen ser på dette som en gyllen mulighet til å gå inn i aksjen. De som er «short» vil derimot skvises ut i frykt for at prisen kan øke ytterligere.

Trender

Hensikten med trendanalyse er å kunne forutse hvordan aksjekursen kan bevege seg.

Det å tegne en trendlinje på chartet er enkelt: Tegn en strek mellom for eksempel to av de laveste sluttkursene aksjen har hatt i løpet av de siste tre månedene. Hvis linjen går oppover, er aksjekursen inne i en stigende trend. Går linjen nedover er aksjen inne i en synkende trend. I likhet med motstands og støttelinjene, vil det også her øke troverdigheten til trendlinjen etter som hvor mange punkter som treffer linjen og hvor lang tidsrammen er.

I eksempelet ovenfor er det enkelt å se med det blotte øye når aksjen er i stigende og synkende trend - selv uten å måtte tegne inn trendlinjer. I realiteten vil ikke trendene i chartet komme like tydelig frem. I tillegg kan det hende at aksjen er i stigende og synkende trend samtidig. Det er ulike lengder (ulik tidsramme) på trendlinjen som fører til dette:

En trendlinje som strekker seg over et par uker kan for eksempel vise en stigende trend. Øker vi tidsrammen til 8 måneder, kan trendlinjen gi oss en synkende trend. Øker vi tidsrammen enda mer, til 5 år, kan trenden være økende. Vi har altså en stigende kortsiktig trend, en synkende mellomlangsiktig trend, og til slutt en stigende langsiktig trend.

Til slutt har vi det som kalles for trendkanal. Den skal gi oss en formening på hvilket område aksjekursen normalt vil fluktuere.

Kanalen består av to rette linjer, én for «trendgulvet» (støtte) og én for «trendtaket» (motstand). Disse linjene trekkes mellom bunnpunktene og topppunktene. Unormale høye eller lave verdier kan utelates, så lenge majoriteten av punktene holder seg innenfor kanalen. Trendkanalen kan være stigende, synkende eller sidelengs.

Formasjoner

Formasjoner baserer seg på det at historien gjentar seg selv. Ved å være tidlig ute med å forstå hvilket mønster aksjekursen beveger seg inn i, kan man utnytte dette til sin fordel. Riktignok er det ikke alltid aksjekursen går som forventet, men det å gjenkjenne formasjoner vil uansett være et steg i riktig retning av å kunne slå markedet. 

Nedenfor går vi i gjennom de mest kjente og pålitelige formasjonene som er å finne i chartet.

Hode og skulder

En «hode og skulder formasjon» dannes som regel etter at det har vært en stigende trend i aksjekursen. Som navnet tilsier består formasjonen av venstre skulder, hode og høyre skulder. Høyden på hodet skal helst være 1,5 til 2 ganger høyere enn skuldrene for at formasjonen skal være signifikant. Halslinjen - eller støttelinjen - dannes ved å trekke en linje mellom bunnen av venstre skulder og bunnen av hodet. 

Når kursen bryter gjennom halslinjen etter høyre skulder, kommer det ofte det som kalles for en «pullback» (konsolidering). Legg merke til støtte har blitt til motstand ved dette punktet. Avstanden mellom halslinjen og fallpotensiale utgjør samme avstand som mellom halslinjen og øverste punkt på hodet.

Gap

En «gap» oppstår på steder i kursbildet hvor det ikke fantes noen handler. Dette «gapet» er vanlig å finne mellom dagens sluttkurs og dagens åpningskurs. Det kan skyldes nyheter og resultatrapporter som kommer frem etter stengetid, og som markedet reagerer positivt eller negativt til når børsen åpner.

Kilde: Tradingview.com

Vi skiller mellom fire ulike type «gaps»:

  • «Common gaps»
  • «Breakaway gaps»
  • «Runaway gaps»
  • «Exhaustion gaps»

«Common gaps» er «gaps» som oppstår hyppig, men som regel blir tettet igjen forholdsvis raskt. Slike «gaps» skjer som regel på lite volum.

«Breakaway gap» oppstår når det er en «gap» som bryter ut av det det normale handelsområde - der hvor tidligere støtte og motstand er etablert. For eksempel hvis aksjen ble handlet for 10-12 kroner gjennom flere måneder, for så å plutselig omsettes til 15 kroner aksjen - uten at aksjen var innom 12 og 13 kroner. Som mye annet i teknisk analyse, er høyere volum et kriterium for at «gapet» skal være troverdig eller signifikant.

«Runaway gap», eller «Measuring gap» som det også blir kalt for, er «gaps» som oppstår i en allerede stigende eller synkende trend - halvveis ut i trenden.

Sist ut har vi «Exhaustion gaps». I likhet med en «runaway gap», oppstår også denne under en allerede stigende eller synkende trend. Forskjellen er at dette «gapet» kommer på slutten av trenden. Det betyr at trenden snur etter et «exhaustion gap». 

En del handelsstrategier ser på disse «gapsene» som gode muligheter til å hente ut profitt - noe vi kommer tilbake til i neste del.

Oppsummering av formasjoner

Klikk her for full størrelse

Indikatorer

Teknisk analyse baserer seg som nevnt på formasjoner og trender i selve kursbildet, samt indikatorer med utgangspunkt i pris og volum. De mest vanlige og brukte indikatorene i teknisk analyse er:

  • «Simple moving average» (SMA)
  • «Exponential moving average» (EMA)
  • «Moving average convergence divergence (MACD)
  • «Relative strength index» (RSI)
  • «Stochastic Oscillator» (SO)

Både SMA og EMA blir brukt til å identifisere trender. SMA beregnes ved å ta å legge sammen aksjekursen i løpet av en gitt periode, og dividere dette med antall perioder.

Eksempel:

SMA i en periode på 5 dager, med aksjekurser på henholdsvis 10, 12, 9, 14 og 11. (10+12+9+14+11) / 5 = 11,2

Neste dag faller aksjekursen på 10 ut, og erstattes med aksjekurs på la oss si 15. Da vil SMA vise: (12+9+14+11+15) / 5 = 12,2

Slik fortsetter det for hver dag eller periode.

EMA skiller seg ut fra SMA ved at indikatoren legger større vekt på de siste aksjeprisene. Indikatoren vil derfor reagerer raskere på prisendringer. Fordelen med EMA er at du kan identifisere trender kjappere enn med SMA. Derimot er ulempen at du kan handle på falske signaler - du kan for eksempel feilaktig konkludere med at aksjen begynte på en trend, når det egentlig bare var snakk en kortsiktig endring.

SMA OG EMA: Legg merke til at EMA reagerer raskere enn SMA på aksjekursen. (kilde: Yahoo Finance)

MACD er en såkalt trend-momentum-indikator. Den består av to forskjellige linjer og et histogram:

Første linje er et glidende snitt som reagerer raskt på endringer («fast periode»). Denne kalles for MACD-linjen. Andre linje er også et glidende snitt, men med en lengre måleperiode, som gir en tregere reaksjon på endringer («slow periode»). Denne kalles for signal-linjen. Merk deg at gjennomsnittene ikke det samme som SMA. Gjennomsnittet beregnes ut ifra differansen mellom disse to periodene. Denne differansen vises som et histogram. Jo større avstand det er mellom MACD-linjen og signal-linjen, desto lengre blir søylene i histogrammet. 

Hensikten med å benytte MACD som indikator er - som mye annet ved teknisk analyse - å identifisere trender. En «crossover» oppstår når MACD og signal-linjen krysser hverandre. Faller MACD-linjen ned gjennom signal-linjen, er det et tegn på nedgang - og motsatt når MACD-linjen krysser opp gjennom signal-linjen. Det gir med andre ord et hint om når du bør vurdere å kjøpe eller selge aksjen.

RSI-indikatoren ser på forholdet mellom styrken på aksjens økning og styrken på aksjens reduksjon, over en gitt periode (som regel 14 perioder). Verdien strekker seg fra 0 til 100, hvor en RSI på 100 indikerer at aksjen er høyt priset i forhold til tidligere. En tommelfingerregel er at en RSI på over 70 anses som overkjøpt, og RSI på under 30 er oversolgt - så sant aksjen ikke er i en langsiktig trend som gjør at RSI kan holde seg høy eller lav over lang tid.

Sist ut av de mest brukte indikatorene er stochastic oscillator (SO). I likhet med RSI-indikatoren, skal SO gi en indikasjon på om aksjen er overkjøpt eller oversolgt. Også her strekker verdien seg fra 0 til 100, hvor alt under 20 anses som oversolgt og verdier over 80 anses som overkjøpt. Forskjellen mellom disse indikatoren er at SO ser på forholdet mellom sluttkursen og kursene over en gitt periode.