Aksjefondene med høyest og lavest avkastning fra 2012-2022

Her er en visualisering av hvor mange aksjefond som har klart å slå markedet:

Hver sirkel representerer et aktiv forvaltet aksjefond i det norske markedet. Grønn sirkel betyr at fondet har oppnådd høyere gjennomsnittlig årlig avkastning enn verdensindeksen de siste 10 årene, mens rød sirkel betyr at de ikke har klart det.

Av de 176 aksjefondene som har vært aktive i minst 10 år, er det kun 44 (25 %) av disse som har slått markedet, med KLP AksjeVerden som «benchmark». Og det er et resultat som ikke har tatt hensyn til nedlagte fond, noe som ville redusert andelen av «vinnerfond» – for det er jo ikke utenkelig at fondene som ikke lenger eksiterer ikke leverte skyhøy avkastning da de var aktive.

Måle prestasjoner mot fondets referanseindeks?

Kanskje er det aksjefond som ikke har gjort det bedre enn det globale aksjemarkedet, men som allikevel har slått sitt «eget» marked. For eksempel kan målet til et teknologifond være oppnå høyere avkastning enn teknologiindeksen til MSCI, og at et fond som kun investerer i brasilianske selskaper måler sine prestasjoner mot Bovespa-indeksen.

Det kan med andre ord være at forvalteren i Brasil-fondet er dyktig, men når det brasilianske markedet har gjort det vesentlig svakere enn det globale markedet, blir det vanskelig å levere høy avkastning:

Det samme gjelder motsatt vei. At forvalteren av et teknologifond egentlig ikke gjør det særlig bra, men som ender opp med høy avkastning på grunn av sektorens sterke verdiøkning.

Så om vi skal måle forvalternes prestasjoner, er det mer rettferdig å se på fondets relative avkastning i forhold til referanseindeksen.

Enda mer rettferdig er det kanskje om vi i tillegg tar høyde for fondets risiko og sammenligner risikojustert avkastninger. Fondet kan hatt lave svinginger i verdien, som gir lavere standardavvik og dermed også lavere risiko. Eller at fondet har hatt lavere maksimal nedgang («maximum drawdown) enn markedet, som kan forsvare eller pynte på resultatet.

Individuell alternativkostnad

Men hva bryr du deg mest om – at fondet gjør det bedre enn den aktuelle referanseindeksen, eller at fondet bare skal gi deg høyest mulig avkastning? Sagt på en annen måte: Ville du vært fornøyd med en 10-årig investering i et fond som totalt sett slo sitt eget marked, men som gjorde det dårligere enn et globalt indeksfond?

For det er heller ikke her utenkelig at noen av de 123 tusen kundene i DNB Teknologi satt inn penger i aksjefondet i håp om skyhøy avkastning, med liten eller ingen betydning om forvalterne klarer å slå telekomsektoren eller ikke.

Alternativkostnad er definert som verdien av muligheten som ikke ble valgt. En reell alternativkostnad for mange som investerer i aktiv forvaltede aksjefond, er avkastning til et globalt indeksfond. Det betyr at selv om aksjefondet skulle gjøre det bedre enn sin referanseindeks år etter år, blir allikevel ikke investeringen lønnsom for deg dersom avkastningen ikke blir høyere enn det globale indeksfondet. Urettferdig sammenligning eller ei.

Aksjefondene med høyeste og lavest avkastning fra 2012 til 2022

Tilbake til statistikken. Vi har gått gjennom tall fra VFF og laget en oversikt over aksjefondene med høyest og lavest avkastning, sammenlignet med KLP AksjeVerden Indeks:

Legg merke til at BNP Paribas Tyrkia-fond – som investerer i en ganske liten del av det globale markedet – har hatt betydelige svingninger i årlig avkastning; fra å ha lavest gjennomsnittlig avkastning de siste 3-5 årene, til høyest avkastning hittil i år.

Se også at avstanden mellom aksjefondet med høyest avkastning og indeksfondet reduseres etter hvert som tiden går. Dette vises også tydelig i diagrammene over andelen fond som har levert høyere avkastning enn markedet:

Konklusjon: Kjøp indeksfond(?)

Hver gang jeg skriver artikler som viser prestasjonene mellom aksjefond og globale indeksfond, vet jeg at det er vanskelig å oppsummere det som noe annet enn at man bør kjøpe andeler i globale indeksfond, fremfor å prøve å slå markedet – enten det er på egen hånd eller via andre.

Denne artikkelen er selvfølgelig en «reality check» på hvor vanskelig det er å slå markedet, og at selv om noen fond har vist seg å klare det, er det umulig å vite dette på forhånd.

Men kanskje enda viktigere er poenget med den individuelle alternativkostnaden. Det blir som din egen referanseindeks, som også får deg til tenke over hva som er målet med investeringen, hvilke alternativer man har, og risikoen involvert.

Det er tvilsomt at alternativet til investorene i BNP Paribas Tyrkia-fond, var å plassere penger i globale indeksfond. Og heller ikke at fondet utgjorde mer enn 5-10 prosent av investeringsporteføljen. Kanskje ville tapet blitt enda større dersom investorene gikk for «alternativ b», og sånn sett ble også deres negative avkastning lønnsom.